Digital Markedsføring

Plattformtjenesten som samler Oslos nisjebutikker

Denne uken har jeg fått lære mer om hva plattformtjenester er, og det er dette innlegget kommer til å handle om. Her kommer jeg også til å presentere en plattformtjeneste som driver lokalt i Oslo, og hvordan de har senket transaksjonskostnadene. 

Hva er en plattformtjeneste?

Når jeg nå har lest meg opp på dette har jeg funnet ut at det er svært vanskelig å finne en direkte definisjon om hva en plattformtjeneste er. Estudie.no har denne definisjonen: «Digitale plattformer er en forretningsmodell fordi plattformen skaper skaper verdier gjennom å fasilitere transaksjoner mellom to eller flere uavhengige grupper, f.eks. forbrukere og leverandører.» Jeg forstår dette som at en plattformtjeneste til en viss grad kan ansees som en organisasjon på nett, og den plattformtjenesten jeg har valgt å fokusere på er Amoi.no.

 

Gratis arkivbilde med apple-mus, apple-tastatur, arbeid
Bildet finner du her.

Hva er Amoi? 

Amoi er en type markedsplass og leverandørtjeneste. De er 100% eid av Posten Norge AS, og de er basert i Oslo. Det de gjør er at de har samlet flere leverandører, da hovedsakelig nisjebutikker i Oslo som man ikke finner utenfor byen, og presenterer deler av produktsortimentet deres på egen nettside. Der er det mulig å kjøpe ulike varer fra disse butikkene, mens Amoi er ansvarlig for å hente alle varene og levere dem samlet til kundene. I skrivende stund har de avtaler med 38 leverandører fra ulike områder her i byen. 

Hvem er aktørene?

Blant leverandørene finner vi Åpent Bakeri, Talormade, Ille brød og mange flere. Dette er alle leverandører som har rettet seg mot forbrukermarkedet i Oslo, og alle har fysiske butikker rundt om i byen. I tillegg til å være eid av posten, så har de et samarbeid med Bring Courier & Express AS for å levere alle bestillingene.

Hva gjør Amoi for å senke transaksjonskostnadene?

Søkekostnader blir definert som kostnadene vedrørende det å “finne fram til alle eller de mest aktuelle alternativene” av Arne Krokan i boken hans Nettverksøkonomi. Det Amoi har gjort er at de har skapt en felles markedsplass for spesialbutikkene i Oslo. Ved å gjøre dette behøver ikke forbrukere å fysisk gå gjennom Oslos gater for å finne frem til de ulike produktsortimentene, men heller bare besøke plattformen og få hele utvalget på skjermen. I tillegg til dette har de laget pakker, for eksempel Fredagskos, som inneholder produkter fra ulike leverandører.

Informasjonskostnader viser til den tiden vi bruker for å finne ut mer informasjon om produktene, da for eksempel allergener eller pris (Krokan, 2013). Amoi har satt opp liste over allergener når man klikker inn på en spesifikk matvare, de har en en produktbeskrivelse og viser prisen på alle varene når man først går inn på kategoriene.

Forhandlingskostnader blir relevant når man skal betale, og eventuelt forhandle prisen på varene eller når man skal få varene levert (Krokan, 2013). Ved å sette opp varene slik de har gjort, så kan kunder umiddelbart se alle prisene. Her er det mulig å velge varer ut fra dette, men man kan ikke forhandle prisene i seg selv. De har også gitt kundene muligheten til å velge tidsintervall for leveringer, slik at de kan velge det som passer dem best.

Beslutningskostnader er når man må ta det endelige valget basert på alternativene som er presentert (Krokan, 2013). Som nevnt ovenfor har Amoi laget et utvalg pakker for å gjøre dette valget lettere for kunden, men de har også (ved å kategorisere produktene) forenklet denne prosessen. De har sjekket ut leverandørene sine og presentert produktene slik at kunder lett kan lese seg opp, og legge varene i handlekurven.

Evalueringskostnadene skjer i etterkant av vareleveringen, og det er når du må sjekke at du har fått alle produktene du har kjøpt (Krokan, 2013). På Amoi får kundene en ordrebekreftelse og kvittering, slik at de kan se dersom noe mangler.

Tvangskostnaden viser til det at det kan oppstå uenighet mellom kunde og leverandør, og kjøpsprosessen må starte på nytt (Krokan, 2013). Her viser Amoi til angrerettloven og har angrerettskjemaer som er spesifikke for alle leverandørene. Da Amoi i denne delen av kjøpet kun er ansvarlig for selve leveransen, så har de valgt å la kundene henvende seg direkte til leverandørene. Samtidig har de også lagt ved kontaktinformasjon til alle de individuelle butikkene på deres egne sider slik at kunder kan kontakte dem direkte.

Oppsummering:

Det kommer stadig flere aktører på det digitale markedet, og Amoi er en av dem som bygger seg opp nå. Ved å ha den digitale forretningsmodellen de har, så klarer de å senke flere av de mer tidkrevende oppgavene for forbrukere i Oslo. Jeg tenker at dette bare kommer til å bli mer utbredt, og at vi kommer til å se flere slike bedrifter rundt om storbyer i Norge.

Referanser:

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

https://estudie.no/digital-plattform/

https://www.amoi.no/r/oslo/7536

https://www.posten.no/enklere-hverdag/amoi-alt-det-beste-fra-dine-lokale-butikker

https://www.amoi.no/s/butikker/oslo/7536

https://www.amoi.no/s/butikker/oslo/apent-bakeri/7536/14474

https://www.amoi.no/s/butikker/oslo/talormade/7536/14560

https://www.amoi.no/s/butikker/oslo/ille-broed/7536/15930

https://www.amoi.no/terms-and-conditions

https://www.amoi.no/b/pakker/oslo/fredagskos/7536/15697

https://www.amoi.no/c/kategorier/oslo/mat-og-drikke/broed-og-bakverk/7536/15106

Bildet er hentet fra:

https://www.pexels.com/nb-no/bilde/kredittkort-apple-tastatur-apple-mus-tastatur-3944405/

Jeg er en 23 år gammel jente fra Arendal, som er bosatt i Oslo. Denne bloggen er laget som del av bachelorstudiet mitt, HR og personalledelse, der jeg spesialiserer meg innenfor digital markedsføring. Her kommer jeg til å legge ut ukentlige innlegg med fokus på ulike aspekter innenfor digital markedsføring.

3 Comments

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *