Digital Markedsføring

Case: Amnesty

Marius Vetaas Thomassen har gitt oss muligheten til å øve oss på å løse arbeidsrelaterte case denne uken! Vi fikk da Amnesty som tema, og med denne stillingsbeskrivelsen som utgangspunkt. For dette caset har jeg gjort nødvendige antakelser, det kan hende disse ikke samsvarer med Amnesty sin strategi osv., men jeg highlighter antakelsene jeg har gjort fortløpende i innlegget.

Dette innlegget inneholder følgende: 

  • Om Amnesty
  • Digital Kanaler og kundereisen
  • Forbedring og uutnyttet potensiale
  • Måling og analyse av trafikk
  • Organisk søk og SEO
Logo | Amnesty International Norge
Logoen til Amnesty kan du finne her.

Om Amnesty:

Historien til Amnesty International startet i 1961 da Peter Benson skrev denne artikkelen om to studenter som hadde blitt dømt til en 7 års lang fengselsstraff i Portugal som et resultat av at de skålte for friheten. Året etter ble Amnesty grunnlagt i London, og i 1964 ble de etablert i Norge. Mer om historien deres kan leses her.

Amnesty sin egen oppsummering vedrørende hva organisasjonen ér er denne:

“Amnesty er uavhengig av politisk ideologi, økonomiske interesser og religion, og vi mottar ikke statsstøtte. Det betyr at vi kan si sannheten om enhver regjering, makthaver eller hendelse. Vårt etterforsknings- og påvirkningsarbeid støttes 100% av våre støttespillere og medlemmer. Vi er altså helt økonomisk avhengig av vanlige mennesker som deg.”

Oppsummeringen er hentet herfra.

Det Amnesty gjør er å etterforske potensielle saker og sette lys på dem i form av blant annet underskriftskampanjer i egne kanaler. Dette gjøres for å skape et press på eksempelvis regjeringer utenfra i håp om at sakene blir løst. Hovedoppgavene er blant annet å avskaffe dødsstraff, å få løslatt samvittighetsfanger og rask/rettferdig rettsgang for politiske fanger. Dette kan leses mer om her.

Digital kanaler og kundereisen:

Amnesty har konto på Instagram, Facebook og Twitter. I tillegg til dette har de en egen Youtubekanal og hjemmeside. Bortsett fra disse har sikker de fleste sett reklamene på TV eller Ads på ulike digitale plattformer, blant annet Snapchat. 

Kundereisene til Amnesty kan være mange. De kan gjerne starte med alt fra å se dem på TV eller andre digitale kanaler som nevnt ovenfor, eller så kan det hende man hører om dem via bekjente / venner / ut på gata via stands.

Store deler av kundereisen går på interesse hos forbrukeren, samt politisk engasjement. Man hører gjerne om en sak som man bryr seg om og så velger man å bidra i håp om at det skal bli en forbedring. Deler av dette handler også om Amnesty sin evne vedrørende historiefortelling, et eksempel på dette er denne saken: 

Dette er et eksempel på kort historiefortelling som oppfordrer til både støtte og videre lesing. Her har Amnesty brukt patos i retorikken sin og appellerer til leserens følelser, samt etikk – «Nå kan loven bli endret – men vi trenger din signatur!». De oppfordrer leseren og gir en følelse av forpliktelse. 

Her har jeg gått inn på et eksempel på en mulig start på kundereisen. Den kan fortsette med flere underskriftskampanjer, samt videre lesing om hva Amnesty har gjort tidligere. I tillegg til dette har Amnesty en push/pull markedsføring. Eksemplet ovenfor er pull (de får leserne til å ønske å bidra uten å presse dem til det på andre kanaler), men push markedsføringen kommer inn i form av reklamer og annonser. 

Via reklamene på TV får man muligheten til å støtte via et telefonnummer. Dette kan også skje via annonser på ulike digitale kanaler. Dersom potensielle kunder ser en sak og ønsker å lese mer om den, så kan det hende de går inn på hjemmesiden og ser dette:

Skjermbildet tatt 01.06.

Dersom kunder trykker seg gjennom nettsiden deres og leser om flere saker, og deres politiske meninger/driv matcher Amnesty, så er det høyere sannsynlighet for at de blir faste givere på lang sikt fremfor det å støtte individuelle saker. 

Forbedring og uutnyttet potensiale:

Da jeg så dette var del av casen var det første jeg tenkte: «Amnesty har vel alt på stell, hva skal en student kunne finne her?», og så begynte jeg å gjøre litt research. Det første jeg sjekket var Instagramkontoen(e), og her har jeg noen punkter. 

Det første jeg så er at Amnesty (eller personen(e) de har som er ansvarlige for sosiale medier) ikke svarer på kommentarer. De holder ikke en gående dialog med følgerne sine, selv om dette er noe av det sosiale medier er kjempebra for! Her er det mulighet for å snakke direkte, svare på spørsmål og få i gang mer engasjement. 

Det som også skjer i kommentarfeltet på Instagram er at det blir diskusjoner blant følgerne. Dette er et screenshot fra et innlegg om homofili i Polen:

Jeg fjernet navn og bilder da jeg tviler på at privatpersoner ønsker å bli dratt frem på bloggen min, men dette skjermbildet tok jeg 01.06. 

Diskusjonen blant disse fortsette nedover uten noen som helst form for moderering eller input fra Amnesty. Personlig tenker jeg at diskusjon er bare bra, men det kan fort bli stygt og spesielt når det er politisk. Kanskje en liten mulighet her hadde vært for Amnesty, med all den kompetansen de har, å bare skrive et lite svar med litt mer informasjon? Her er det i alle fall et forbedringspotensial og uutnyttede muligheter. 

Min antakelse er at de ikke svarer på kommentarer eller diskusjonstråder fordi diskusjoner blant følgere kan øke engasjementet deres. Kanskje de til og med snakker med vennene sine fordi de kanskje har blitt opprørte av diskusjonen? Likevel er det en risiko for nettmobbing osv., og selv om dette (forhåpentligvis) er voksne mennesker som diskuterer og Amnesty ikke er ansvarlige for hvordan andre oppfører seg i kommentarfeltet, så er det likevel en risiko der. 

Uansett er det store muligheter for å engasjere tilhengere ved å svare på kommentarer, skrive mer informasjon i kommentarfeltet osv. 

Måling og analyse av trafikk:

Hvis jeg skal gjette på hva de viktigste digitale målsetningene til Amnesty er, så er den første jeg tenker på – å nå ut. Det å spre informasjon, få folk til å engasjere seg, og ikke minst det å få givere.

Alt dette kan måles på forskjellige måter. Ved å bruke Google Analytics kan Amnesty måle hvor lesere kommer fra ved hjelp av UTM-haler. Altså kan de sette i gang en kampanje på ulike sosiale medier og se hvor folk trykker, samt hvor de går videre på nettsiden. I tillegg til dette kan de se hvor kampanjene har blitt delt videre blant andre og hvor mange som har sett kampanjene. 

For målet om å få flere faste givere kan de også se hvilke saker individer kanskje har skrevet under på tidligere, hvor mange saker og hvor lang tid de har bruk på hjemmesiden (for ikke å glemme hvor på hjemmesiden de har vært) før de trykker på «Bli giver» – knappen. Ved å se dette kan de optimalisere innhold i et forsøk på å redusere transaksjonskostnadene. 

Organisk søk og SEO:

Når det gjelder organisk søk og SEO, så mener jeg at Amnesty gjør det bra vedrørende hovedoppgavene deres. Her har jeg lagt til tre skjermbilder der jeg har søkt på noen av hovedtemaene deres:

Uten å legge til Amnesty foran søkeordene, så kommer de opp på forsiden av Google (dog “politiske fanger” var litt lenger nede på siden). Det som er bra med skjermbildet angående “politiske fanger” er at artikkelen er positiv og nevner Amnesty sitt arbeid innen dette. Artikkelen kan leses her.

En ting jeg savner fra Amnesty i organiske søk er mer om resultatene de har fått til. For folk som kanskje vipper litt om de ønsker å ta seg råd til å bli faste givere, så kan kanskje det å se artikler om resultatene deres være avgjørende. Da mener jeg å kunne søke på for eksempel “tortur”, “politiske fanger” eller “avskaffe dødsstraff”, og at noe av det øverste på forsiden er Amnesty som viser hvilke tiltak de har gjort + resultatene i en og samme artikkel. Dette kan gjøres i form av blogg eller som ekstra artikler under “vårt arbeid”, eller til og med en egen seksjon på hjemmesiden “resultatene av vår påvirkning” el.

Avsluttende ord:

Jeg mener at Amnesty gjør det veldig bra digitalt, og det er lett å forstå hvem de er når du ser på hjemmesiden. De er flinke historiefortellere, samt engasjerende. Alt jeg har nevnt i dette innlegget er “småplukk”, men det er så mange muligheter!

Referanser:

Marius Vetaas Thomassen sin hjemmeside: https://mariusvt.com

Peter Benson sin artikkel: https://www.theguardian.com/uk/1961/may/28/fromthearchive.theguardian

Amnesty sin historie/bakgrunn: https://amnesty.no/amnestys-historie

Om Amnesty: https://amnesty.no/om-amnesty

SNL om Amnesty: https://snl.no/Amnesty_International

SNL om Aristoteles og Patos: https://snl.no/Aristoteles

Synlighet, UTM-haler: https://synlighet.no/blogg/utm-erket-sporing/

Jeg er en 23 år gammel jente fra Arendal, som er bosatt i Oslo. Denne bloggen er laget som del av bachelorstudiet mitt, HR og personalledelse, der jeg spesialiserer meg innenfor digital markedsføring. Her kommer jeg til å legge ut ukentlige innlegg med fokus på ulike aspekter innenfor digital markedsføring.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *